The art of Bongo

Alle som har lest Doppler har et forhold til elgkalven Bongo. Dan han blir nødt til å gi husly i teltet etter at han dreper moren, og som etterhver viser seg å bli Dopplers beste og mest trofaste venn. Han kaller elgen Bongo etter sin far, ikke det at Dopplers far het Bongo, men likevel...

Noen får sanger på hjernen, mens jeg får elger. Jeg har aldri påstått å være normalt skrudd sammen. Den sisten tiden, mens jeg har jobbet med særemne, har omtrent alle udefinerte ting jeg ikke evnet å sette navn på i øyeblikket rett og slett blitt til en Bongo. Naturlig nok. Det samme har skjedd med de firbente som er en del av min merkelige familie.

Vel, vi googlet Bongo i går og jeg endte i krampelatter og fosterstilling på gulvet. Bongo er faktisk er dyr, en type antilope, du finner de i Kenya og tøffere saker skal du lete lenge etter!


Bildet er lånt herfra.

Fordi særemne er en fin fyr

Hei bloggen. Hei. Jeg føler meg litt latterlig. På tide å børste støv av merkelige steder i cyberspace igjen. Dette er litt som å møte en gammel bekjent du ikke har møtt på årevis og dere har egentlig ikke så mye å snakke om lengre. Siden jeg er fint lite selvhøytidelige skal nok det gå likevel. Jeg kan fortelle han hva jeg har gjort i dag.

Det er ikke til å legge skjul på at jeg har dratt spenning til et nytt nivå. Vi har hatt studiedag, og jobbet med særemne. Jeg har valgt en problemstilling som omfatter moderne nordiske forfattere og flinkhetskultur. Bøkene lurere du? Harens år av Arto Paasilinna, Doppler av Erlend Loe, Vokteren av Andreas Roman og Muleum av Erlend Loe. Og jeg har lest. Jeg har lest, funnet såkalt sekunderlitteratur, og skrevet kladd. Alt om hverandre, det er litt sånn jeg jobber. Hulter til bulter. Det føles deilig å komme i gang. Jeg har fått gjort endel og ja - jeg jobber bedre når jeg ikke er sosial. Sånn er jeg bare.

Bilde: Eric Phillips på Filckr.com