Om PC i skolen og det som hører med

Plutselig, og med veldige stormskritt nærmer skoleåret seg slutten. Det er innleveringer meg her, prøver meg der og eksamener, både muntlig og skriftlig opp, ned og i mente. På toppen av det hele er lærerne ganske spente, og litt forventningsfulle; tross alt er vi det første kullet på Sandvika vgs. som går ut av videregående med en bærbar pc som hjelpemiddel. Og det er blandede følelser omkring dette, både hos lærere og elever.

For å ta lærerne først. En skulle tro at lærerne på en skole som satse så mye på IKT i skolen som Sandvika tross alt gjør var nokså samstemte omkring pc'ens plass i undervisningen. Det er omtrent så langt fra sannheten man faktisk kan komme. Etter tre år har jeg skjønt at lærerne med litt slingringsmonn kan plasseres inn i tre båser:

1) Lærerne som har tro på ansvar for egen læring: Disse lærerne gir lov til stor sett det meste. Facebook, dataspill, musikk - alt er lov så lenge det ikke forstyrrer undervisningen eller de andre elevene og så lenge du leverer arbeidet ditt innen de fastsatte fristene. Du har tross alt ansvar for egen læring.
2) De lærerne som ikke har tro på elevenes evne til å ta ansvar i det hele tatt: I disse timene noterer vi stort sett på papir. Pc'en er lukket ned som en hovedregel og brukes kun når det gis spesiell tillatelse til det. Grunnen er enkel; lærerne har sett for mye misbruk av pc'ene.
3) Kombinasjonen av de to gruppene over: Dette er lærere som ofte ønsker å jobbe utifra prinsippet om ansvar for egen læring, men som har sett for mange eksempler på at det ikke lykkes. Disse kontrollerer det hele ved hjelp av gruppearbeid, innleveringer som skal inn til godkjenning og styrer også når pc'en kan være et hjelpemiddel. Ofte er pc'en et aktivt verktøy for disse lærerne. Det er viktig å understreke at det er mitt syn på de forskjellige lærertypene, og det er fullstendig subjektivt.

Jeg føler likevel at den første gruppen lærere har en tendens til å treffe de veldig selvstendige og skoleflinke elevene, mens resten - som faktisk er de aller fleste fort faller for fristelsene. En helt egen laptop et utmerket verktøy i skolesammenheng, men innholder også et hav av fristelser. Dessverre er det fristelsene de aller fleste faller for når det ikke blir satt noen begrensinger. For å stigmatisere litt i samme slengen når jeg snakker om denne gruppen lærere vil jeg si at de sjelden er flinke til å utnytte de resurssene som ligger i en pc, da mener jeg rent bortsett fra det mer opplagte som å notere i word og lage presentasjoner i powerpoint.

Når det kommer til gruppe nummer to er det en gruppe lærere som ofte er fan av å undervise på "gamlemåten". De får ofte med seg større deler av klassen enn den første gruppen og det er færre som faller utenfor. Likevel blir undervisningen gjerne ensformig og mange elever stiller seg stiller spørsmålstegn ved om slik type undervisning egentlig har noe å gjøre på en IKT-skole.

Etter min mening er det den siste gruppen lærere som integrerer IKT i undervisningen på best mulig måte. Om dette er en tilfeldighet, eller om det er en stadig søken etter nye måter å utvikle seg som lærere på vet jeg ikke, men det er i alle fall min opplevelse av situasjonen. I en kombinasjon mellom ansvar og frihet tar disse lærerne stadig i bruk nye type IKT baserte verktøy, både til samarbeidslæring og individuell læring, som gir dem en viss kontroll over elevenes aktivitet.

Jeg har selvfølgelig forståelse for at det er forskjell på fagene, og at enkelte fag krever spesielle måter å undervise på. Dette er heller ment som en mer generell måte å fremstille lærere på i forhold til pc-bruk slik jeg har sett det.

Når det er sagt så handler ikke pc-bruk og IKT bare om lærerne, en stor del av ansvaret ligger faktisk også på oss elever. Det handler ikke bare om de selvsagte sidene som sier at vi skal følge med i timen og levere inn arbeidet innen fristen har gått ut, men at vi har et stort moralsk ansvar i forhold til å oppgi referanser og kilder. Det er faktisk en av de forpliktelsene du ikke kan løpe unna på en skole som Sandvika, har du stjålet arbeid et annet sted på nettet så kan du være sikker på at det slår ut på plagiatkontrollen. Jeg tror faktisk det er noe av det mest positive jeg kommer til å ta med meg fra min tid på "pc-skolen Sandvika" er at det har blitt en så naturlig del av arbeidet å oppgi referanser, samt å ha et kritisk blikk rettet mot kilder generelt når jeg jobber med oppgaver.

Helt til sist vil jeg si at det å kunne samle alt arbeid i alle fag på ett sted en utrolig stor luksus. På tentamen, og eksamener med aller hjelpemidler tillat er det deilig å ha mapper der alt er strukturert og i orden. Det sparer deg for mye stress og er utent tvil en av grunnene til at jeg ikke ville byttet ut pc'en min med penn og papir, for fordeler og ulemper - de finnes overalt.

Bilde: foundphotoslj på Flick

Heia nynorsk!

Ja, vi har nynorsktentamen i morgen og jeg skal være ærlig nok til å si at jeg ikke akkurat hopper opp og ned av begeistring. Likevel har jeg vel (til en viss grad?) kommet forbi det verste sutrestadiet. Jeg har vel sett at nytteverdiene av det er heller lav. En annen faktor er jo også et dette heller ikke er riktig fora for å diskutere mitt forhold til nynorsk, eller sidemål som det heter så fint. Enten jeg liker det eller ikke så ligger det er sett oppgaver på pulten min i morgen, og da bør jeg jo faktisk prøve å være best mulig forberedt til den. Dessuten har jeg regnet meg frem til at muligheten for at jeg kommer opp i nynorsk skriftlig er ekstremt stor med min kombinasjon av programfag. Du kan si hva du vil, men ja - det er faktisk en motivasjonsfaktor.

Det nynorske språket mitt er ikke mye å rope hurra for, for å sette det hele litt på spissen er det grammatiske feil fra ende til annen og ja, det er faktisk til å sette seg i et hjørne å begynne å gråte av. Stor sett er det innholdet som redder tekstene mine. Det er ikke nok. Fra ungdomskulen husker jeg at det gikk bedre de gangene jeg kunne merke av hvert eneste verb og substantiv og slå de opp i ordboka. Ordboka var min venn. For å gjøre noe sånt på en eksamen skal man ha ekstremt godt tid, det er altså ikke en taktikk å satse på. Så hva gjør man da, for å forbedre språket?

Jeg har alltid gått gjennom gamle tekster før tentamener, og alt jeg har sett var røde streker i hytt og pine. Om det hjalp meg særlig? Nei, egentlig ikke. Så jeg begynte å lese. På nynorsk selvfølgelig. Jeg tok fatt på boka, eller er det kanskje mer nærliggende å kalle den bibelen "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda. Noen kapitler her, noen kapitler der. Man kommer seg gjennom til slutt.

Jeg har dessuten laget en liste over de vanligste feilene jeg gjør slik at jeg kan slippe å gjøre de på nytt. Og hvis det ikke går nå, så har jeg i alle fall prøvd.

Bilde: aslakr på flickr.com