Julie blogger om språkhistore

Jeg finner meg selv stadig bloggende. Det er selvfølgelig en liten overdrivelse, for det er riktignok bare andre gang, men likevel. Det er ikke grenser for hvor mye rart som er en del av skolehverdagen min. Per nå bruker vi blogging som verktøy. Jeg tror faktisk det kan bli greit - bare hør på ordet da; blogg, bloggetiblogg. Er ikke det det morsomste ordet så vet ikke jeg!

Fra vi startet skolen i august er det språkhistorie som har preget norsktimene. Vi avsluttet temaet i dag, med en språkdebatt. Rollene var fordelt på forhånd, alt fra Asbjørnsen og Moe til Ivar Aasen. Selv skulle jeg forestille Knud Knudsen.

Knud Knudsen ble født i Tvedestrand i 1832. Knudsen var språkmann til fingerspissene. Allerede som liten begynte han å lære andre barn å lese. Han ble senere både lærer og lektor. Samtidig så han at norske barn hadde problemer med å tilegne det danske skriftspråket, fordi det var så forskjellig fra det språket de snakket til vanlig. Knudsen ville dermed, dels av pedagogiske grunner, utvikle et nytt norsk skriftspråk basert på det danske som allerede eksisterte. Å "gå gradvishetens vei, ikke bråhetens vei" var et viktig prinsipp for Knudsen, og han mente dette var måten å få med seg hele befolkningen på. Knudsen er dermed riksmålets grunnlegger, og ofte omtalt som "bokmålets far".

Det er klart at menn som Knudsen, Aasen & co skapte debatt i sin tid. For å være korrekt la de faktisk grunnlaget for en debatt som så å si har pågått siden deres tid. Debatt ble det i klasserommet vår også, nok en ny vri. Jeg synes det var en fin måte å avslutte språkhistoren på. En detbatt skaper alltid engasjement, selvom språkhistorie kanskje ikke er noe yndligstema på noene måte - idéen og gjennomføringen var god.