Så får vi beskjed om å starte en blogg, samt å blogge om særemnet. Og da er morgenen min liksom komplett. Det har seg nemlig sånn at selve tanken på særemnet, gir meg grøssninger og dårlig karma. Rett og slett. Det er bare sånn det er for en som ikke har hatt tid til å åpne en bok frivillig siden 8. klasse. Jeg har mest lyst til å stikke særemnet under teppet og tråkke på det, det er jo så lenge til.... Likevel lurer det seg frem, som en hybelkanin, som en masete forelder, som et virus, som pesten. Det presser seg frem, det aktiviserer hjernecellene min og jeg tror ikke jeg liker det. Nei.
Likevel vrir jeg de små grå, prøver å få kontakt med hjernebarken og tenker Erlend Loe. Jeg trenker Kurt, Doppler, og Bongo. Jeg tenker "Muleum", "Volvolastevagnar" og "L". Da er jeg kanskje inne på noe som er gjennomførbart, og det er så langt planleggingen min har kommet. Amen.
1 kommentar:
Morsom tittel - er du kanskje inspirert av Åpen post? (det e boka mi). Ryddig og fin blogg. Det ser ut til at du har skriveegenskaper, så det skal nok gå seg til med fordypningsoppgaven din etter hvert!
Legg inn en kommentar