Heia nynorsk!

Ja, vi har nynorsktentamen i morgen og jeg skal være ærlig nok til å si at jeg ikke akkurat hopper opp og ned av begeistring. Likevel har jeg vel (til en viss grad?) kommet forbi det verste sutrestadiet. Jeg har vel sett at nytteverdiene av det er heller lav. En annen faktor er jo også et dette heller ikke er riktig fora for å diskutere mitt forhold til nynorsk, eller sidemål som det heter så fint. Enten jeg liker det eller ikke så ligger det er sett oppgaver på pulten min i morgen, og da bør jeg jo faktisk prøve å være best mulig forberedt til den. Dessuten har jeg regnet meg frem til at muligheten for at jeg kommer opp i nynorsk skriftlig er ekstremt stor med min kombinasjon av programfag. Du kan si hva du vil, men ja - det er faktisk en motivasjonsfaktor.

Det nynorske språket mitt er ikke mye å rope hurra for, for å sette det hele litt på spissen er det grammatiske feil fra ende til annen og ja, det er faktisk til å sette seg i et hjørne å begynne å gråte av. Stor sett er det innholdet som redder tekstene mine. Det er ikke nok. Fra ungdomskulen husker jeg at det gikk bedre de gangene jeg kunne merke av hvert eneste verb og substantiv og slå de opp i ordboka. Ordboka var min venn. For å gjøre noe sånt på en eksamen skal man ha ekstremt godt tid, det er altså ikke en taktikk å satse på. Så hva gjør man da, for å forbedre språket?

Jeg har alltid gått gjennom gamle tekster før tentamener, og alt jeg har sett var røde streker i hytt og pine. Om det hjalp meg særlig? Nei, egentlig ikke. Så jeg begynte å lese. På nynorsk selvfølgelig. Jeg tok fatt på boka, eller er det kanskje mer nærliggende å kalle den bibelen "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda. Noen kapitler her, noen kapitler der. Man kommer seg gjennom til slutt.

Jeg har dessuten laget en liste over de vanligste feilene jeg gjør slik at jeg kan slippe å gjøre de på nytt. Og hvis det ikke går nå, så har jeg i alle fall prøvd.

Bilde: aslakr på flickr.com