Nå, et skoleår senere kan jeg få lov til å bite i meg meningene mine. Det var kanskje likegreit at jeg ikke ropte altfor høyt omkring meg med de slik jeg vanligvis gjør.
Ja, det finnes tydeligvis en stor del 14-årige oppmerksomhestsyke jenter der ute, men det finnes i like stor grad blogger i en hel latterlig mengde andre kategorier også. Jeg er faktisk nesten sikker på at det ikke er en ting man ikke kan blogge om, sånn i bunn og grunn. Og da virker det plutselig veldig naturlig å blogge, kanskje særlig i et fag som norsk.
Kim-stripen: Krutt Kim på MySpace
1 kommentar:
Jeg husker det - helt lydløs var du altså ikke ;) Det er veldig hyggelig for meg å se at du nå anerkjenner at en blogg også kan være et relevant verktøy å bruke i norskfaget. For blogging handler jo i bunn og grunn om å lese, skrive og kommunisere - akkurat som kjernen i norskfaget. Dessuten har du skrevet noen usedvanlig bra innlegg her innimellom. Det har vært morsomt å lese det du skriver, og også derfor er jeg glad for at du ga dette en sjanse.
Legg inn en kommentar